Etter sin død og oppstandelse gav Jesus sine tolv apostler i oppdrag å forkynne evangeliet til «hele verden». (Matt. 28, 18-20, Mark. 16,15.) Helt siden den gang har dette oppdraget gått i «arv» til nye generasjoner av Guds tjenere. Dette hellige oppdraget gjelder for alle troende kristne - noe vi ofte kaller det alminnelige prestedømme. Men samtidig kaller Gud - ved Kirken - enkelte til en spesiell tjeneste som biskoper. De er Kirkens overhyrder og har sitt mandat i direkte efterfølgelse efter de første tolv apostler. Det er dette vi kaller den apostoliske suksesjon.

Kristi oppdrag til apostlene om å lede Kirken er altså sammenhengende gitt videre til dagens biskoper. Biskopen mottar altså sitt oppdrag direkte fra Kristus i forening med alle de andre biskoper og Peters efterfølger (som biskop av Roma), paven.

Biskopene vier så igjen prester og diakoner til sine medarbeidere. Gjennom prestevielsen får prestene i oppdrag å forvalte sakramentene og forkynne Guds Ord. Å forrette messen og å meddele den sakramentale syndsforlatelse (skriftemålet) er forbeholdt presten mens andre oppgaver i bl.a. forkynnelse, sjelesorg og diakonalt arbeid o.s.v. også kan utøves av diakoner og legfolk.

På Kristi oppdrag ordinerer Kirken menn til diakoner, prester og biskoper. Den katolske kirkes bønnebok sier flg. om ordinasjonens sakrament:

«I Kirken er det forskjellige kall og nådegaver. De skal alle tjene til fellesskapets beste. Helt fra begynnelsen av valgte Jesus ut de tolv apostler til å videreføre Hans prestegjerning, Hans hyrdeansvar og forkynneroppdrag. Dette ansvar er gitt videre til biskopene og deres hjelpere, prestene og diakonene. Ved ordinasjonen vies disse til tjeneste i Kirken. Ordinasjonen er det eneste sakrament som meddeles trinnvis. Biskopen får sakramentet i hele sin fylde. I Kristi navn skal biskop og prest lede, bygge og samle Kirken på stedet, og bevare Guds ord. Denne myndighet får de gjennom sin ordinasjon, som gir dem nåde til å ivareta sitt ansvar. Myndigheten utøves som en tjeneste, efter Kristi eksempel (Luk. 22, 26 - Joh. 13, 12 - 17).

I ordinasjonen formidles den Hellige Ånds gaver ved håndspåleggelsen og innvielsesbønnen. Likesom dåpen og fermingen gjelder ordinasjonen for hele livet, og den kan ikke gjentas.

Gjenom ordinasjonens sakrament får Kirken sin ytre struktur, sitt synlige fellesskap og sin enhet. Slik blir arven fra apostlene formidlet til stadig nye slekter.»

Diakonen vies til sitt embede som normalt består i å bistå biskopen og sognepresten i visse oppgaver, som f eks. preken, undervisning, dåp, kommunionsutdeling, ektevielse, begravelse, velsignelser og karitativ/diakonal virksomhet. Diakonatet fører oftest frem til prestevielsen og er da av kort varighet. Diakonatet kan også være en permanent oppgave, som også gifte menn kan vies til.

Presten vies til sitt embede som består i å bistå biskopen med å lede en menighet, forkynne evangeliet og forvalte sakramentene.

Biskopen vies til det apostoliske embede i hele dets fylde, hvilket vil si å være Kirkens hyrde, lærer og prest. Han kan bare forvalte sitt embede rett i fellesskap med de andre biskopene (bispekollegiet) under ledelse av biskopen i Roma, paven - apostelen Peters efterfølger. Slik blir Kirkens enhet i tid og rom synlig.

Ved en embedsvielse legger biskopen i stillhet sine hender på kandidatens hode. Håndspåleggelsen, som er et sentralt element i selve vigselshandlingen, følges av vigselsbønnen.

Ved en ordinasjon avlegger den som skal ordineres også en del løfter. Som et eksempel på disse, skal vi her gjengi de løfter en som vigsles til prest avgir ved sin ordinasjon:

​

Biskopen: Kjære sønn, før du kan vies til prest, må du i folkets nærvær erklære at du er villig til å påta deg denne tjeneste. Lover du i trofast samarbeid med dine foresatte i bispeembedet, og ledet av den Hellige Ånd, oppfylle ditt prestelige kall ved å røkte Herrens hjord?

Ordinanden: Ja, det lover jeg.

Biskopen: Vil du i pakt med Kirkens hellige tradisjon fromt og trofast feire Kristi mysterier, til Guds ære og til helliggjørelse av det kristne folk?

Ordinanden: Ja, det vil jeg.

Biskopen: Vil du med verdighet og klokskap utøve ordets tjeneste ved å forkynne evangeliet og utlegge den katolske tro?

Ordinanden: Ja, det vil jeg.

Biskopen: Vil du stadig inderligere forenes med Kristus, vår yppersteprest, Han som gav seg selv for oss som et rent offer til Faderen, og sammen med Ham vie deg til Gud for menneskenes frelse?

Ordinanden: Ja, del vil jeg, så sant hjelpe meg Gud.

Biskopen: Lover du meg og mine efterfølgere respekt og lydighet?

Ordinanden: Ja, det lover jeg.

Biskopen: Måtte Gud selv fullføre det gode verk Han har begynt i deg.

Biskopen oppfordrer derefter alle tilstedeværende om å be for den som skal ordineres: «Kjære troende, la oss be at den allmektige Gud, vår Far, vil utløse sine himmelske gaver over denne sin tjener, som Han har utvalgt til prestekallet.»

​