Konfirmasjonen er et eget sakrament. Den katolske forståelse av konfirmasjonen er derfor noe annerledes enn det man finner i andre kirkesamfunn. Selv om konfirmasjonen er adskilt fra dåpen, er det en klar sammenheng mellom de to sakramentene.

​

Konfirmasjonen er en videre utfoldelse av de Åndens gaver som ble gitt i dåpen. Apostlenes gjerninger (8, 15-17) forteller om hvordan Peter og Johannes bad og la hendene på de nydøpte i Samaria, for at «de skulle få den Hellige Ånd». Opprinnelig ble konfirmasjonen meddelt straks etter dåpen, før de nydøpte fikk adgang til eukaristien (nattverden). Slik er det fortsatt i Østkirken (de ortodokse kirker) og ved voksendåp i den katolske kirke.

​

Ved bønnen nedkaller biskopen den Hellige Ånd over dem som skal konfirmeres. Ved håndspåleggelsen formidler han Åndens gaver. Selve håndspåleggelsen symboliserer Åndens velsignelse.

​

Salvingen med krisma (vigslet olje) på pannen, og ordene «Ta imot Guds gave, den Hellige Ånds innsegl» stadfester konfirmantens dåpspakt. Gud bekrefter hva Han gav i dåpen, og konfirmanten bekrefter sin vilje til å leve som en kristen. Som kristne har vi del i «det alminnelige prestedømme» og skal vitne om vår tro.

​

Den som mottar sakramentet, gir sitt svar til Gud gjennom troen. Dersom vi ble døpt som barn, skal vi ved konfirmasjonen personlig og bevisst bekrefte troen. Derfor bør konfirmantene få en grundig forberedelse, og lære hva kristent liv og kristen tro går ut på. For å virkeliggjøre dette i sin tilværelse, er det at konfirmantene mottar Åndens styrke i sakramentet.

​

Det er normalt biskopen som konfirmerer, men en prest kan også gjøre det med fullmakt fra biskopen. Likesom i dåpen, skal den som konfirmeres ha en fadder.

​

Den katolske konfirmasjonen har altså to aspekter:

1. Den bekrefter dåpen med vekt på den Hellige Ånds gave.

2. Den bekrefter at vi alle er «prester» med ansvar for ikke bare vår egen tro, men også for å bringe troen videre til andre. Biskopen nedkaller ved håndspåleggelse og bønn den Hellige Ånd over konfirmantene, for at de som modne kristne skal kunne ta på seg ansvar i kirken. 

​

I Den katolske kirke er konfirmasjonen et av de tre initiasjonssakramentene, altså sakramenter som gjør oss til del av Kirkens fulle fellesskap. Konvertitter mottar vanligvis konfirmasjonssakramentet og sin første nattverd samtidig.

Ungdommer som ønsker å motta konfirmasjonens sakrament, går til undervisning i 8. og 9. klasse. For mer informasjon se katekese / konfirmasjon.