Ved alvorlig eller langvarig sykdom, eller hvis en person er i livsfare, meddeler presten sykesalvingen, et sakrament som skal styrke den syke i hans situasjon og gi ham kraft til å holde ut smerte og lidelse. Det er også en bønn om bedring og helse i pakt med Guds vilje. Hvis den syke ønsker det, kan sykesalvingen forbindes med et skriftemål og mottagelsen av nattverden.
Jesus helbredet de syke, styrket de svake, trøstet de sørgende og tilgav synderne. Han tok seg av hele mennesket. I sykesalvingen (Jak. 5, 14-16) gir Kristus oss sin helbredende håndsrekning til sjelens og legemets helse. En alvorlig sykdom er en stor åndelig og fysisk påkjenning. Nettopp derfor trenger vi hjelp. Der legekunsten konsentrerer seg om helbrede kroppen, der kommer sakramentet hele mennesket til unnsetning.
Sykesalvingen styrker sjelen, gir oss mot og utholdenhet til å bære sykdommen og letter syndens byrde. Den kan også bidra til kroppens helbredelse, selv om vi skal vokte oss for å betrakte den som en «mirakelkur». Om disiplene heter det at «de salvet mange syke og helbredet dem» (Mark. 6, l3).
Presten salver den syke på pannen og hendene med olje som er innviet til denne bruk av biskopen under Oljevigselsmessen i den stille uke. Sykesalvingen er til styrke for den syke, og er ikke ment som en trøst for de døende. Før var det praksis å tilkalle presten for gi «den siste olje», men da var det ofte allerede for sent. Presten bør tilkalles i god tid. Salvingen kan også meddeles dem som lider av alderdomssvekkelse eller langvarig sykdom. Dette kan gjerne skje i en liturgisk ramme, for eksempel under en messefeiring, der de pårørende og andre fra menigheten er tilstede. Slik kommer Kirkens særlige omsorg for sine syke og gamle til syne. Den syke som ønsker det og har krefter til det, kan skrifte før sykesalvingen. Selve den sakramentale handlingen foregår slik:
Presten: Herre, la N., som i tro på deg skal salves med denne hellige olje, finne lindring for sine smerter og styrke i sin svakhet. Ved Kristus, vår Herre.
Presten salver den syke på pannen og i hendene, med den hellige olje idet han sier:
"Herren bistå deg med den Hellige Ånds nåde ved denne, hellige salving og ved sin rike barmhjertighet. Han fri deg fra dine synder, frelse deg, og gi deg lindring.»
Deretter ber presten: «La oss be, Herre, vår Frelser, helbred ved den Hellige Ånds nåde N. fra hans/hennes sykdom, leg hans/hennes sår og tilgi hans/hennes synder, befri ham/henne fra alle lidelser på legeme,sjel og ånd. Gi ham/henne i din barmhjertighet full ytre og indre sunnhet og la ham/henne, helbredet ved din barmhjertighet, få gjenoppta sin gjerning, du som lever og råder fra evighet til evighet. Amen.» Derefter leder presten den syke og de andre tilstedeværende i «Fader vår», og sier:
Presten: Gud Fader velsigne deg.
Alle: Amen.
Presten: Guds Sønn helbrede deg.
Alle: Amen.
Presten: Den Hellige Ånd opplyse deg.
Alle: Amen.
Presten: Herren vokte ditt legeme og frelse din sjel.
Alle: Amen.
Presten: Han opplyse ditt hjerte og føre deg til det evige liv.
Alle: Amen.
Til slutt velsigner presten eventuelle tilstedeværende: «Den allmektige Gud, Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd velsigne dere.»
Alle: Amen.
Ved akutt fare for liv eller sykdom, ring til en av våre prester.