Mariakirken

Menighet,

Stabekk

Katolsk kirke 
 

30. august – 22. søndag i det alminnelige kirkeår (år A)

 

 

RESPONSORIESALME

Omkved:  Min sjel tørster etter den levende Gud, når kan jeg tre frem for hans åsyn. (LH 144)

†

KONG HARALD V

(1937-2026)

 

Jeg er så gammel at jeg husker kronprins Harald som den «evige ungkar», i skyggen av sin far, kong Olav. Så giftet hans seg i 1968, og for kongehuset ble det en stor berikelse med kronprinsesse Sonja, som jeg fikk hilse på et par ganger. Men fremdeles befant de seg i skyggen av den enormt populære kong Olav V. Det fremstod som en kongelig skjebne. Kong Olav formet på mange måter sønnens liv.

          Etter hvert fikk jeg høre at kronprins Olav hadde krevd at prins Harald som konfirmant skulle lære hele katekismen utenat. (Det var den gang ikke så uvanlig som det i dag høres ut, men imponerende, og antagelig nyttig!)

          At Harald og Sonja sendte sine barn på Kristelig Gymnasium merket jeg meg som et godt og veldig positivt tegn.

          Kongeskiftet i 1991 husker jeg særlig godt, ettersom jeg da var seminarist i Mainz i Tyskland. «Nett» fantes ennå ikke, men NRK hadde kortbølgesendinger, og de fikk jeg inn når det var mørkt. Slik ble jeg omkring midnatt klar over kong Olavs død og Haralds tronbestigelse. Ritualene nå er langt på vei de samme.

          Den som hadde øye for detaljer, merket seg at kong Harald myknet opp litt, i forhold til kong Olavs strenge, militære stil, men beholdt det meste. Det var et godt tegn på verdighet og kontinuitet. Som et positivt tegn merket jeg meg at kong Harald, bak kulissene, grep inn for at kongens kristne trosplikt skulle forbli i Grunnloven.

          I 1998 avduket kong Harald en offisiell minneplate over jesuittpresten Klosterlasse i Vilnius i Litauen, hvor han ligger begravet. Klosterlasse fra Tønsberg konverterte og ville rekatolisere Norden, men ble av kongen jaget bort.

          For meg føyer kong Harald V seg inn i den fine rekke av våre statsoverhoder, som «står over politikken» (den tar regjeringen seg av), samler alle, markerer folket som helhet og staten som institusjon, og som samtidig holder fast på de historiske linjer og de grunnleggende verdier, som godt kan knyttes til den hellige kong Olav og til vår første av Kirken salvede og kronede konge, Magnus Erlingsson.

RIP

Torbjørn Olsen, sogneprest